Ragn-Sells driver viktig forskning og annet arbeide for å avgifte samfunnet.

Avgifting av samfunnet

Håndtering av giftige stoffer som ikke skal tilbake i samfunnet, eller ikke kan inngå i kretsløpet, er en viktig sak for oss i Ragn-Sells. Sikkerhet og innovasjon er stikkordene når vi arbeider med sikker forvaring av disse. Her benyttes deponi og nye behandlingsmetoder som kan redusere innholdet av farlige stoffer til et minimum, og gjøre dem til en framtidig ressurs.

Artikler Miljø 25 jun 2018

Ønsker du å følge med på hva vi jobber med? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Parallelt med arbeidet for et velfungerende kretsløp, driver vi et viktig arbeid med å avgifte samfunnet.

- Hvor bra vi enn måtte være på sortering og gjenvinning, vil alltid noe bli til overs som er farlig og som vi ikke vil ta inn i kretsløpet på nytt. Og noen må kunne håndtere det på en sikker måte. Denne rollen vil alltid være til stede, sier Anders Kihl, forsknings- og utviklingssjef hos Ragn-Sells.

Saken fortsetter under videoen.

Se filmen om hvordan Ragn-Sells avgifter samfunnet og skaper framtidige ressurser her.

Med fokus på et giftfritt miljø og ved hjelp av ny kunnskap og innovative løsninger, arbeider vi med å uskadeliggjøre visse materialer som ikke skal tilbake i kretsløpet.

- Vi kan ikke fortsette med å sende problemet videre til de kommende generasjoner. Derfor innebærer arbeidet med behandling og avgifting også å finne løsninger for materialer som ikke er rene nok til å bli gjeninnført i kretsløpet. Ved hjelp av store behandlingsanlegg, miljøforståelse, kompetanse og erfaring kan vi håndtere både store volum og stor variasjon av farlige stoffer, sier Mikael Hedström, sjef for behandling og avgifting.

Materialbanker for framtida

Högbytorp utenfor Stockholm er Ragn-Sells-konsernets største behandlingsanlegg.

- For å få et bilde av størrelsen: vi har de siste årene mottatt i snitt 1,4 millioner tonn avfall årlig og utfører rundt 400 til 450 veiinger daglig. Vi arbeider med deponier, enten med endelig sluttforvaring eller midlertidig forvaring for materialer som vi per i dag ikke kan behandle, men som vil være av verdi i framtida, når teknikken foreligger og de kan gjeninnføres i samfunnet, sier Anders Gustafson, anleggssjef.

På et arbeidsområde på 150 hektar finnes flere ulike behandlingsanlegg, sikre deponier og deponier som utgjør materialbanker for framtida.

- Før i tiden deponerte man avfallet rett ned i bakken. Nå brenner vi avfallet og skaper energi og varme av det i form av kraft. Restproduktene, det vil si aske, deponerer vi. Vi forbehandler asken i betongstasjonen vår, hvor vi blander ulike asker etter oppskrifter utviklet i labben vår. De har ulike mål. Noen skal binde ulike stoffer i asken og andre skal gi dem en viss struktur som gjør dem mulige å deponere, sier Juan Cueto, områdesjef for farlig avfall, Högbytorp.

Innovative behandlingsmetoder

Fredrik Kronfeld Stohm er en av kjemikerne i laboratoriet som arbeider med å utvikle sikre metoder for deponering av farlige stoffer.

- Det vi gjør her er å komme på ulike løsninger for hvordan vi kan binde forskjellige skadelige stoffer slik at materialene kan deponeres i påvente av framtidige løsninger for utvinning av stoffene i materialet.

Ved Ragn-Sells sine behandlingsanlegg arbeider vi innovativt for hele tiden å finne nye, sirkulære løsninger hvor målet er minst mulig deponering. På Högbytorp finner man et eksempel på slik ny teknikk, hvor flygeaske vaskes slik at den blir mindre farlig, og faktisk kan forvares på deponi for ikke-farlig avfall. Restprodukter fra den nye behandlingen er ulike former for kommersielle salter som kan gjeninnføres i samfunnet. Dessuten blir vannet i prosessen så rent at det kan slippes ut i anleggets diker.

- I dag håndterer vi flygeaske ved å stabilisere og deponere den på et veldig sikkert vis. I framtiden vil vi skape så mange produkter som mulig av denne flygeasken, og vi ser på den som en kilde, en ressurs. Lykkes vi med dette, snakker vi virkelig om en sirkulær økonomi, Ulrik Améen, prosjektleder.

Deponier blir ressurser

Et annet eksempel på sikker forvaring finner vi på Ragn-Sells sitt behandlingsanlegg i Stendafjellet i Bergen.

- Her arbeider vi med steinutvinning og pukk-, grus- og singelproduksjon. I tunnelene vi graver, lagrer vi avfall, sier Arvid Merkell, steinknuser.

I Stendafjellets 200 meter lange tunnel utvinnes cirka 400 000 tonn stein årlig – samtidig som cirka 210 000 tonn avfall føres inn.

- Alt vann som kommer inn på deponiet føres ut og analyseres kontinuerlig. Det er faktisk så rent at det klassifiseres som drikkevann, sier Karsten Gunderssen, områdesjef.

På alle Ragn-Sells konsernet sine behandlingsanlegg pågår daglig arbeidet med å avgifte samfunnet og, gjennom behandling, ta hånd om farlig avfall på en sikker måte, for i dag og for framtida. Et stort fokus er rettet på å finne nye løsninger for materialer som i framtiden kan bli en ressurs.

- Tenk om barnebarna våre kan ta i bruk materialer fra våre deponier istedenfor nye ressurser? Da snakker vi om at miljøvern og forretning virkelig går hånd i hånd, avslutter Mikael Hedström.