Globalt står vi i et krevende dilemma: Vi trenger mer matproduksjon, men må samtidig redusere presset på natur og miljø. Norge har store muligheter til å produsere mer bærekraftig mat fra havet, men videre vekst i havbruket kan ikke skje på en måte som øker belastningen på fjorder og kystmiljø. Samtidig trenger Norge og Europa bedre utnyttelse av kritiske ressurser som fosfor og nitrogen, som er grunnleggende for all matproduksjon og matsikkerhet.
Fra avfall og utslipp til verdifulle ressurser
EU-prosjektet AQUAPHOENIX, ledet av NORCE i samarbeid med blant andre Ragn-Sells, tar tak i dette dilemmaet gjennom å demonstrere sirkulære løsninger for havbruk i full skala. Prosjektet utvikler løsninger for å samle opp, behandle og gjenvinne slam og næringsstoffer fra akvakultur, slik at det som i dag ofte behandles som avfall og utslipp, kan bli råstoff for energi, gjødselproduksjon, fôrråvarer og nye industrielle verdikjeder.
Men den største utfordringen er ikke bare teknologisk. Dersom norsk havbruk skal bli mer sirkulært i stor skala, må regelverk, marked, dokumentasjonskrav og politiske insentiver trekke i samme retning. I EU utvikles det nå flere regelverk som legger større vekt på sirkularitet, ressursgjenvinning og reduksjon av unødvendig miljøbelastning i alle sektorer. Spørsmålet er hvordan Norge skal bruke dette handlingsrommet til å utvikle fremtidens havbruk.
Hva skal til for å skalere løsningene?
I dag er forvaltningen i stor grad rigget for å begrense negativ miljøpåvirkning. Det er nødvendig. Men systemet må også kunne belønne dokumentert forbedring. Aktører som investerer i teknologi som reduserer utslipp, samler opp næringsstoffer og gjenvinner ressurser, trenger forutsigbare rammevilkår og en forvaltning som gjør det mulig å skalere slike løsninger.
For å få dette til må forskning, næringsliv, forvaltning og politiske myndigheter spille bedre sammen. Derfor samler NORCE og Ragn-Sells næring, forskning, forvaltning og politikere til en konkret debatt om hva som må til for å gå fra pilot og prosjekt til bærekraftig vekst, grønn industriutvikling og nye muligheter langs kysten.
Debattens kjerne er: Hvordan gjør vi slamoppsamling til både et miljøvirkemiddel og en strategisk ressurs for grønn industri, matsikkerhet og bærekraftig vekst i havbruket?