Bilgesjeften

I et tradisjonelt industriområde, noen lange svinger etter avkjørselen fra E6 ved Shell-stasjonene på Skedsmokorset, ligger Skedsmo Bilopphugging, som er en del av Ragn-Sells. 

Lydene fra metall som moses, hardplast som sprekker og glass som knuses, skingrer i ørene. På den noe støvete, men velordnede og godt beskyttede «bilslakteplassen», står vrak på rekke og rad, litt triste og forlatt, med ulike historier og skjebner etter et liv på veien.

Nå venter de på å bli strippet og tappet for all verdi – på en god måte.

Den nye Teslaens siste reise

- Det er et brutalt syn når en bil finner sitt endelikt her, men vi vraker godt over 400 biler i måneden og blir vant til det, sier Svein Tore Sund, ansvarlig for delesalg i Skedsmo Bilopphugging og Ragn-Sells, mens han ser på at en blå Opel stasjonsvogn og en sort Mercedes etter tur blir smadret til det ugjenkjennelige.

Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken viser at den norske bilparken i fjor besto av nær 2,8 millioner registrerte personbiler. Årlig vrakes så mange som 140.000 biler på landsbasis. Mange av disse er nærmest nye. Dette skjer når skaden anslås å koste mellom 60 og 70 prosent av bilens markedsverdi.

Med brukte bildeler fra disse nye, moderne bilene, vil dette taket kunne heves og flere biler bli reparert på en måte som bidrar til økt gjenbruk og et taktomslag for en mer sirkulær økonomi, som betyr at vi utnytter naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt.

Salg og gjenbruk av originale bildeler er et grønt satsingsområde. På lageret til Skedsmo Bilopphugging på Auli, er det til enhver tid rundt 50.000 bildeler. I all hovedsak omsettes disse digitalt, sier Svein Tore Sund, ansvarlig for delesalg i Skedsmo Bilopphugging og Ragn-Sells. Foto: Benjamin A. Ward

Komprimerende tilstand

I gamle dager, da resirkulering og gjenvinning fortsatt var fremmedord, ble bilene presset sammen til en liten kloss. Miljøvennlig var det ikke. Den moderne bilopphugger er derimot både grønn og digital, og jobber smartere og mer regulert. Det både gjenvinnes og gjenbrukes.

På nyere biler som skal vrakes – oftest fra forsikringssaker – blir fullt ut brukbare deler demontert og solgt, til halve prisen av nye. Eldre vrakbiler blir forsvarlig tømt for alle miljøskadelige væsker, mens metaller får nytt liv som kumlokk, stekepanner, sykler, lyktestolper og spiker.

- Gjort på denne måten, blir miljøbelastningen i all hovedsak tatt når bilen blir laget, sier Sund.

Bilindustrien er en bransje med et stort potensial for mer sirkularitet. Tall fra Norges Biloppsamleres Forening (NBF) viser at av alle reparasjoner som gjøres, benyttes det brukte bildeler i skarve to-fire prosent av disse. Resten er nytt. I Sverige ligger tilsvarende tall mellom ti og 12 prosent.

Det er imidlertid positive tegn å spore.

- Flere enn vi trodde er i dag åpne for brukte bildeler. Vi merker en økende bevissthet på gjenbruk, noe som har resultert i større etterspørsel fra både proffmarkedet, bedrifter og private kunder, sier Svein Tore Sund.

- Vi ser også at spesielt yngre bileiere er svært bevisste på miljø og klima når bilen deres skal vrakes, legger han til.

Med både bærekraft og business i tankene

Inne i et av verkstedene på Skedsmokorset konkurrerer lyden fra en spe DAB-radio om oppmerksomheten, men den taper raskt konkurransen mot driller, pumper og avsug. Det siver ut en søtlig eim av bensin, motorolje, spylervæske og en rekke andre miljøskadelige væsker som møysommelig tappes fra bilene.

Skedsmo Bilopphugging, med avdelinger også på Kongsvinger og Auli, ble kjøpt opp Ragn-Sells i 2019 som tre av totalt tolv norske avdelinger i avfallshåndteringskonsernets nye satsingsområde innen miljøsanering og salg av brukte deler.

På Auli blir bilene – herunder også el-biler – kyndig demontert, klargjort, tatt bilde av og registrert digitalt for salg, og for nye eventyr på veien.

- Dette er et kroneksempel på at økonomi og miljø går hånd i hånd, for vi kan tjene penger på dette samtidig som vi tar miljøet på alvor, håndterer alt på en forsvarlig måte og slår et slag for den bærekraftige, sirkulære økonomien, sier Svein Tore Sund.

Den norske bilparken består av nær 2,8 millioner registrerte personbiler. Årlig vrakes så mange som 140.000 biler på landsbasis. Mange av disse er nærmest nye. Foto: Benjamin A. Ward

En vinn-vinn-situasjon

Forsikringsselskaper som If, Gjensidige og Tryg er pådrivere overfor bilverkstedene og -bransjen, og bidrar til å gjøre det grønne hjulet større.

Det siste året har Tryg og Gjensidige gjennomført et pilotprosjekt der enkelte verksteder har benyttet seg av brukte, originale deler i stedet for nye. Målet har i første omgang vært å oppnå en andel på ti prosent brukte deler ved reparasjoner.

- Resultatene fra de første månedene av 2021 viser at det er oppnåelig. Det å i større grad bruke brukte bildeler til å reparere bilskader, er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, sier Linn Beathe Hæreid, bærekraftspesialist i Tryg.

Parallelt er det regnet ut at de brukte bildelene fører til vesentlig reduserte utslipp.

- Det kompromisses selvsagt verken på kvalitet eller sikkerhet når brukte, originale kvalitetsdeler benyttes til reparasjoner, men denne type gjenbruk gir klare klimagevinster, økonomiske besparelser og mer jobb til verkstedene, legger hun til.

Det grønne samspillet mellom forsikringsselskap, gjenvinningsbransjen, bilverksteder og kundene er ventet å gi ytterligere resultater i nær fremtid.

- Når alle legger inn et ekstra gir, pleier det å bli fart i sakene, sier Svein Tore Sund i Skedsmo Bilopphugging.