Ragn-Sells advarer om forslag til deponiskatt

- Vi må sikre at tiltak bygger på prinsipper om miljøgevinst, lavest mulig miljøfotavtrykk og samfunnsøkonomisk nytte. Det er helt avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet, sier Randi Kortegaard Warland, direktør for Treatment & Detox i Ragn-Sells.

Et skjevt bilde gir feil virkemidler

Dagens manglende system for rapportering av overskuddsmasser fra bygg- og anleggsprosjekter fører til en alvorlig underrapportering. Statistisk sentralbyrå (SSB) registrerer kun deler av byggeprosjektene (TEK17-regulert). Volum av overskuddsmasser som genereres fra anleggsprosjekter mangler i sin helhet, fordi det ikke er etablert et rapporteringssystem for disse prosjektene.

Et konkret eksempel er Arna–Stanghelle-prosjektet, der hele 9 millioner kubikkmeter sprengstein planlegges tippet og dumpet på sjøbunnen, uten at disse avfallsvolumene rapporteres til SSB. Bare dette anleggsprosjektet alene deponerer trolig opp mot det tredobbelte av den årlige kapasiteten til de regulerte deponiene i Norge.

- Når store mengder legges i steintipper og steindeponier langs vei, jernbane eller i sjø uten å rapporteres, gir statistikken et misvisende bilde av hvordan overskuddsmasser i Norge faktisk håndteres. Resultatet er at ingen har oversikt over hvor mye masser som deponeres i massetipper og hvor mye som gjenvinnes fra anleggsprosjekter. Det at totaloversikten og reelle håndteringsløsningene mangler er svært uheldig når det høyt feilaktige tallgrunnlaget til SSB legges til grunn for fremtidig avfallspolitikk og sirkulære løsninger, forklarer Warland.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Randi Kortegaard Warland, direktør Treatment & Detox Norge. (Bilde: Privat)

Risiko for feilslått politikk og økte kostnader

Basert på disse mangelfulle dataene som gir et misvisende og skjevt bilde av hvordan overskuddsmasser faktisk håndteres i Norge, foreslås det nå en nasjonal deponiskatt. Ragn-Sells advarer mot at dette kan føre til feilslåtte virkemidler:

1. Rene steinmasser som tippes i naturen utgjør uutnyttede ressurser på avveie og er de samme ressursene som pukkverkene foredler og selger som byggeråstoff. Disse massene burde også bli utnyttet som produkter, i stedet for å bli dumpet på bekostning av naturmangfold.
2. Deponiaktørene som følger strenge miljøkrav, blir urimelig belastet og må øke sine priser. Disse aktørene ivaretar en viktig samfunnsrolle for trygg håndtering av ikke lett gjenvinnbar masse og hindrer miljøgifter å gå i kretsløp.
3. Kostnadene for byggeprosjekter øker.
4. Risikoen for ulovlig tipping øker.

Tippavgift før deponiskatt

Ragn-Sells mener at krav om gjenvinning av rene masser må komme først. En slik tippavgift vil gjøre det mer lønnsomt å gjenvinne rene sprengsteinmasser og bidra til at verdifulle ressurser blir utnyttet i tråd med prinsippene for sirkulær økonomi, samtidig som man hindrer at slike masser opptar naturareal på bekostning av naturmangfold.

- Skal vi lykkes med å ta vare på både miljø og ressurser, må vi begynne med å stille krav til gjenvinning der det faktisk bidrar med en stor nytteverdi for samfunnet som helhet og for miljøet, avslutter Warland.