Fabrikken som skal produsere ingredienser til dyrefôr, skal etter planen stå klar innen fire-fem år.
Erlend Eide, teknisk sjef hos Eide Fjordbruk mener også at en slik ressursutnyttelse kan styrke næringens omdømme over tid.
- Absolutt. Alle forbedringer teller, dette er noe mange er opptatt av. Det er dessuten med på å bygge videre på arbeidet med å gjøre havbruksnæringen mer bærekraftig og sirkulær, sier Eide.
Mer om prislapp og lokasjon finner du lenger nede i saken.
Ragn-Sells-konsernet bygger allerede tilsvarende anlegg for avløpsslam fra mennesker i Tyskland og Sverige, denne teknologien kan også brukes på slam fra oppdrettsnæringen.
Ikke godkjent enda
- Vi ser at det er langt større verdier i fiskeslam enn i tradisjonelt avløpsslam. Derfor har dette blitt et av de viktigste satsingsområdene i konsernet, sier daglig leder Ole Arthur Vaage i Ragn-Sells Havbruk.
Foreløpig er det kun godkjent å lage biogass og gjødsel av fiskeslam. Det er blant annet Mattilsynet som må gi en godkjenning til fôrproduksjon for fisk og kjæledyr.
I Tyskland bygger konsernet nå et gjenvinningsanlegg for fosfor til rundt én milliard kroner i samarbeid med et lokalt avløpsverk.
Anlegget skal etter planen stå ferdig i 2027.
- Målet vårt er å få på plass en tilsvarende verdikjede for norsk havbruk, fortsetter Vaage.
Han legger til:
- Prislapp og lokasjon? Vel, det blir en investering på drøyt én milliard kroner å bygge fabrikken. Ennå er det ikke bestemt hvor den skal ligge, men vi er ikke langt unna en konklusjon.
Miljøutfordringer i kø
Miljøutfordringene står i kø for norsk lakseoppdrett. Lakselus, rømt laks og miljøavtrykk.
- Oppdrettsbransjen har nødvendigvis ikke «verdens beste rykte på seg». Å bli en del av sirkulær økonomi der fiskeslammet blir bedre ivaretatt og ender opp som fôr, gir god miljøgevinst og næringen får forhåpentlig etter hvert et bedre rykte rundt det å ta vare på naturen også, sier Vaage.
I 2025 kom regjeringen med krav om oppsamling av slam for bruk av lukkede anlegg i BANK-ordningen. For at merdene skal kvalifisere til bruk må de kunne samle slam og fôrrester.
Bak satsingen ligger et voksende behov for fosfor i Europa.
EU importerer i dag store deler av fosforet som brukes i landbruket, blant annet fra Marokko, Vest-Sahara og Russland.
- Fosfor er en kritisk råvare. Det brukes i gjødsel, fôr og i stadig større grad også i batterier og energilagring. Etterspørselen kommer til å øke kraftig framover, sier Vaage.
Han mener fiskeslam representerer en betydelig uutnyttet ressurs.
- Oppdrettsnæringen sitter på store mengder fosfor. Klarer vi å hente dette ut og bruke det på nytt, kan vi redusere behovet for importerte råvarer samtidig som vi får en mer sirkulær næring.
Ønsker fosfor tilbake i fôret
I dag går det meste av slammet som Ragn-Sells samler inn til produksjon av biogass.
Slam fra oppdrettsanlegg fraktes blant annet til Skogn i Trøndelag. På lengre sikt ønsker Ragn-Sells å bruke fosforet i produksjonen av fiskefôr og kjæledyrfôr.
Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
I AquaPhoenix-prosjektet som Ragn-Sells Havbruk og Eide Fjordbruk er med på samles, lagres og fraktes fiskeslammet. Målet er at det skal kunne brukes til langt flere ting enn biogass. (Foto: Elias Dahlen)
- Det er den mest spennende anvendelsen. Teknologien vår kan produsere fosfor med en dokumentert renhetsgrad som gjør det mulig å bruke det i fôr, men dagens regelverk tillater ikke det i Europa, sier Vaage.
Han peker på at EU nå har begynt å åpne for nye bruksområder for resirkulert fosfor og animalske biprodukter.
Etterlyser tydeligere regelverk
For å kunne investere i en fabrikk til rundt én milliard kroner trenger Ragn-Sells mer forutsigbare rammebetingelser.
- Vi er avhengige av at myndighetene legger til rette for testing og utvikling. Teknologien er der, men regelverket henger ikke helt med, sier Vaage.
Han mener både Mattilsynet og andre offentlige myndigheter er positive, men at det fortsatt mangler nødvendige avklaringer.
«Jeg skulle ønske at den som forurenser minst får produsere mest. Slik er det i andre næringer.»
- Vi må få dokumentert hva som kommer inn i prosessen og hva som kommer ut. Det er først når den kunnskapen er på plass at de store investeringene kan gjøres, sier han.
Ser milliardmarked
Vaage mener potensialet er betydelig dersom oppdrettsnæringen i større grad samler opp slam fra åpne merder.
- Dersom vi klarer å hente ut ressursene fra slammet i stor skala, snakker vi om verdikjeder med omsetning på flere milliarder kroner årlig, sier han.
Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
Her ser du bilde av fabrikken som er under bygging i Tyskland. Den norske fabrikken vil ha tilsvarende utseende. Det er ennå ikke bestemt lokasjon, men prislappen blir på drøyt én milliard kroner. (Foto: Ragn-Sells)
Han tror samtidig at næringen vil møte konkurranse etter hvert.
- Transport av slam kan mange gjøre. Den store verdien ligger i teknologien som kan foredle ressursene og hente ut fosfor og andre mineraler. Det er der den virkelige konkurransen kommer til å stå, sier Vaage.
For Ragn-Sells handler satsingen om mer enn avfallshåndtering.
- Hvis havbruksnæringen kan dokumentere at den tar vare på ressursene i slammet og fører dem tilbake inn i kretsløpet, gir det et helt annet miljøavtrykk enn om ressursene går tapt. Det er dit vi ønsker å komme, sier han.
Trenger hjelp av redere
Ragn-Sells henter i dag fiskeslam fra ulike oppdrettslokasjoner med båter. Når en fabrikk kommer i drift, trenger selskapet enda flere spesialfartøy.
- Reglene har blitt strengere for frakt av fiskeslam. Slammet regnes som delvis eksplosiv vare og vi må frakte slammet i kjemikaliebåter. Vi er i dialog med flere redere som ønsker å jobbe for oss, sier Vaage.
Vi spør Vaage om det burde ha vært påbudt å samle opp slammet.
- Nei, men jeg skulle ønske at den som forurenser minst får produsere mest. Slik er det i andre næringer, slik skulle det ha vært innen oppdrett også. Alt bør bli målt på forurensing. I mitt hodet er det rett. Både for næringen, Norge og laksen, sier slamsjefen.
Blir veldig spennende
Erlend Eide, teknisk sjef i Eide Fjordbruk, er positiv til at fiskeslam i framtiden kan bli en råvare til både fiskefôr og kjæledyrfôr.
Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
Erlend Eide er teknisk sjef i Eide Fjordbruk. (Foto: Elias Dahlen)
- Vi synes dette er veldig bra. Når aktører samler opp slam og gjør det om til ressurser, bidrar det til en mer bærekraftig verdikjede. I dag brukes fiskeslam blant annet til biogass og gjødsel, men det er som råvare inn i fôret den virkelige verdien ligger, sier Eide.
Han understreker at teknologien allerede er på plass.
- Dette er ikke noe vi må utvikle fra bunnen av. Vi har teknologien klar. Slammet avvannes på flåte, lagres i flytende tank og pumpes om bord i båter for videre håndtering, forklarer han.
