Ombrukbart

Universalnøkkelen til en effektiv sirkulær økonomi, er å minske avfallsmengdene.

Da må vi gjøre bedre bruk av ressursene vi allerede har.

Bygg- og eiendomssektoren er blant dem som produserer mest avfall. Til gjengjeld er potensialet for bærekraftige forbedringer stort.

Belegningsstein, trapper, etasjeskiller, lysarmatur, fasadeplater, møbler, radiatorer og håndvasker er bare et knippe eksempler på ting som ofte regnes som avfall, men som kan få nytt liv som ressurser og samtidig redusere klimafotavtrykket.

Fra 1. juli 2023 ble det pålagt å kartlegge ombrukspotensialet av bygningselementer som finnes i boligblokker og yrkesbygg. Dette kravet supplerer eksisterende praksis med miljøkartlegging i bygg som gjøres i forbindelse med rivnings- og rehabiliteringsprosjekter.

Mer om ombrukskartlegging

Et av målene med endringen er å synliggjøre bruksverdien i materialer som i utgangspunktet vil bli avfall og kastet.

- Det er store verdier og potensiale i bygg som rives. Dersom bruksverdi og restlevetid synliggjøres i større grad, øker sjansene for å finne nye bruksområder. Det vil erstatte produksjonen av nye produkter og bidra til betydelige miljøgevinster, sier Randi Warland Kortegaard, direktør for Treatment & Detox i Ragn-Sells Norge.

- Vi vil bidra til at norske bedrifter er i forkant av denne utviklingen, legger hun til.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

Ragn-Sells er en totalleverandør innen avfallshåndtering og gjenvinning. Randi W. Kortegaard vil øke både bevisstheten og etterspørselen etter ombruksmaterialer. Her kan ombrukskartlegging bidra til å identifisere materialene og databasen synliggjøre verdien slik at man unngår at det blir avfall. Foto: Jan Morten Bjørnsen

Enklere å nå målene

Ragn-Sells er en ledende pådriver innen et bredt spekter av fornybare løsninger, og sammen med næringslivet har det internasjonale gjenvinningskonsernet en ambisjon om å redefinere hvordan vi ser på avfall og forlenger levetiden til ressurser som ellers ville gått til spille.

Warland Kortegaard opplever at mange bedrifter er interessert i digitale verktøy, nysgjerrige på ekspertise og et marked for ombruk, men at de ikke helt vet hvor de skal begynne å lete.

- En database og markedsplass innen ombruk – ikke ulik Finn.no – som favner det profesjonelle bygg- og eiendomsmarkedet, vil kunne være en god løsning for mange, sier hun.

I samarbeid med selskapet Loopfront tilbyr Ragn-Sells en tjeneste tilpasset de nye myndighetskravene.

Plattformen muliggjør kartlegging, dokumentasjon, samhandling og rapportering, og kan tilrettelegge for kjøp og salg av materialer og inventar på en interaktiv markedsplass.

- Kartleggings- og rapporteringsverktøyet gir bedriftene oversikt over både miljømessige og økonomiske fordeler ved å ta grønnere grep. Det gjør det enklere for kundene å rapportere på bærekraft og nå sine sirkulære mål, som økonomiske besparelser, smartere avfallshåndtering og reduksjon av CO2-utslipp, forklarer Ragn-Sells-direktøren.

Jobber systematisk

Statsbygg forvalter og utvikler rundt 2300 bygninger og snaut 100 løpende prosjekter over hele landet.­ Den statlige eiendomsaktøren spiller en viktig rolle i omstillingen til en bærekraftig ressursutnyttelse, og der i gården er de opptatt av å omsette ord til handling.

- Staten skal være en pådriver for sirkulær økonomi, herunder ombruk. Vi har lenge hatt en klar bevissthet på området og gjennomfører det systematisk i våre bygg og prosjekter, sier Lars Petter Bingh, avdelingsdirektør for Miljø- og klimaavdelingen hos Statsbygg.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

Lars Petter Bingh i Statsbygg er på besøk ved pilotprosjektet Sirkulær Ressurssental på Økern, hvor Statsbygg er en strategisk samarbeidspartner. Foto: Jan Morten Bjørnsen

- Vi ønsker også å motivere sektoren til å strekke seg og sette mål for sirkulær økonomi, uten at det skal gå på bekostning av kvaliteten, tilføyer han.

Bingh og kollegene har de siste årene satt ombruk i praksis.

Under rehabiliteringen av Høyskolen i Volda ble alle fasadeelementer tatt ned fra det 4300 kvadratmeter store bygget, mellomlagret og remontert. I nye Oslo Storbylegevakt er det ombrukt over 100 tonn etasjeskiller fra Statsbyggs store prosjekt i Regjeringskvartalet. Dessuten ble en mengde andre elementer fra disse prosjektene solgt eller gitt bort.

- De største elementene gir også de største gevinstene og klimaeffektene, men naturlig nok er møbler og inventar lettest å omsette videre, sier avdelingsdirektøren i Statsbygg.

Det stilles strenge krav til ombruk av bærende konstruksjoner, men ifølge Bingh bør ikke dette være en hindring.

- Ulike deler av et bygg har forskjellige krav. Det kan komplisere ombruk, men er absolutt mulig å løse, sier han.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

Som samfunn kaster vi for mye, men vindusglass, stoler og rør er enkle eksempler på materialer og gjenstander som er etterspurt, kostnadsbesparende og fornuftige å bruke om igjen. Foto: Jan Morten Bjørnsen

Gjenvinningsutfordringen

Hos Ragn-Sells jobbes det også aktivt med å utnytte ressurser og redusere mengden avfall. Elisabeth Eika, avdelingsleder for miljø- og avfallsrådgivning, jobber i førstelinje med kunder og interessenter. Avdelingen hennes håndterer blant annet prosjektering av rive-, rehabiliterings- og saneringsoppdrag, avfallsrådgivning og ombrukskartlegging.

Eika understreker viktigheten av at samfunnet som helhet fremover må tilpasse seg en ny tankegang.

- Vi har levd i en lite bærekraftig overflod i lang tid, men ressursene på planeten vår er ikke ubegrenset. Det krever endringer, sier hun, og legger til:

- Mange sitter med det de anser som gammelt inventar, utstyr eller bygningsdeler, men tenker ikke over at det fremdeles kan ha verdi.

Elisabeth Eika mener at ombruk er den nye kapitalen. Hun inviterer næringslivet til å tenke nytt og bli med på et sirkulært krafttak i tiden fremover. Foto: Jan Morten Bjørnsen

Kartleggingsverktøyet lagrer informasjon som produsent, årsmodell, tilstand, CO2-fotavtrykk og verdi. Brukerne kan velge å gjenbruke, selge, bytte, reparere eller kaste objektene i databasen, og basert på valgene beregnes økonomiske og miljømessige gevinster.

Løsningen gir en enkel og omfattende oversikt samt et effektivt grunnlag for rapportering, og synliggjør potensialet for ombruk av materialer og inventar knyttet til prosjekter og bygninger på en helt ny måte.

I dette bildet mener Elisabeth Eika at samspill og økt bevissthet er retningen, med økt ombruk som en viktig del. Hun inviterer bedriftseiere, byggherrer, entreprenører og arkitekter til en tettere dialog.

- Ombruk er den nye kapitalen, slår hun fast.