- Det viktigste er å gjøre riktig sortering enkelt i arbeidshverdagen. Start med å kartlegge plasttypene, plasser tydelige beholdere der avfallet oppstår og følg med på mengder og feilsortering, fortsetter Rüther.
Fire spørsmål virksomheten bør stille
1. Hvilken plast oppstår hos oss?
Start med en enkel kartlegging. Er det først og fremst emballasjefolie fra vareleveranser, flasker og kanner, brett, EPS eller andre plastprodukter? Se også hvor plasten oppstår. Løsningen i varemottaket trenger ikke være den samme som i kantinen eller på kontoret.
2. Er det enkelt å sortere riktig?
Beholdere bør stå der avfallet oppstår, være tydelig merket og ha riktig størrelse. Dersom de ansatte må gå langt eller er usikre på hva som hører hjemme hvor, øker risikoen for at plasten havner i restavfallet. God merking og korte, konkrete instrukser gjør det lettere å lykkes over tid.
3. Er plasten ren nok for videre bruk?
Forskriften setter ikke et generelt renhetskrav i prosent. Plast som sorteres ut, må likevel kunne forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. Emballasje bør normalt tømmes, og produktrester må fjernes i tråd med mottakskravene. Emballasje som har inneholdt farlig avfall, skal ikke blandes med vanlig plastemballasje.
4. Kan vi dokumentere og forbedre resultatet?
Virksomheten skal ha årlig dokumentasjon på hvor mye plastavfall som er sortert ut og levert til ombruk eller materialgjenvinning. Bruk tallene aktivt. Store avvik mellom lokasjoner, økende restavfall eller hyppig feilsortering viser hvor løsningen bør justeres.
Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.