Fiskeslammet må bli en ressurs dersom havbruket skal vokse

Skrevet av: Pär Larshans, bærekraftsdirektør i Ragn-Sells Group

Verdens behov for mat øker. Fiskeoppdrett kan bidra til å møte etterspørselen, men utslippene fra produksjonen setter grenser for veksten. Næringsstoffer som fosfor og nitrogen kan bidra til overgjødsling, oksygenmangel og tap av biologisk mangfold når de havner i vannmiljøet.

Vi står derfor overfor en tydelig utfordring: Hvordan kan vi produsere mer fisk uten samtidig å øke belastningen på naturen?

En viktig del av svaret ligger i ressursene som i dag går tapt. Næringsstoffene som forlater oppdrettsanleggene, må i større grad samles opp, behandles og brukes på nytt.

Hardangerfjorden viser alvoret

I Norge er utfordringen allerede konkret. I mars avslo Statsforvalteren i Vestland ni søknader om nye eller utvidede oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden. Begrunnelsen var at ytterligere utslipp ville forverre miljøtilstanden.

Overvåkingen viser blant annet en langvarig nedgang i oksygeninnholdet i de dypeste bassengene. Klimaendringene gjør samtidig fjorden mer sårbar og svekker evnen til å håndtere belastningen.

Dette viser hvorfor utslippene av næringsstoffer må reduseres dersom havbruket skal kunne utvikle seg videre. Ønsket om mer matproduksjon må følges av teknologi og løsninger som tar hensyn til vannmiljøenes tålegrenser.

Fra utslipp til biogass og gjødsel

I Ragn-Sells arbeider vi med å utvikle løsninger som gjør dette mulig. Ragn-Sells Havbruk utvikler teknologi for å samle inn næringsrikt fiskeslam fra oppdrettsanlegg både på land og i sjø.

Slammet kan brukes som råstoff til biogass og gjødsel til landbruket. Dermed kan ressurser fra fiskeproduksjonen bidra til både energiproduksjon og ny matproduksjon.

Ved hjelp av Ash2Phos-teknologienutvikler vi metoder for å gjenvinne fosfor fra slammet. Målet er at fosforet skal kunne brukes i nytt fiskefôr.

Slik kan vi etablere kretsløp der næringsstoffene kommer tilbake i produksjonen. Det krever at hele kjeden fungerer, fra oppsamling og behandling til godkjente produkter som noen kan ta i bruk.

Saken fortsetter nedenfor bildet.

Potensial for mer mat med lavere belastning

Vår vurdering er at oppsamling og gjenvinning av næringsstoffer kan gi potensial for å doble eller til og med tredoble fiskeproduksjonen uten samtidig å øke overgjødslingen.

Det er et potensial som må dokumenteres og realiseres gjennom konkrete løsninger. Mulighetene vil avhenge av teknologi, hvor stor andel av næringsstoffene som samles opp og miljøforholdene der produksjonen foregår.

Retningen er tydelig: Når mindre av næringsstoffene havner i vannmiljøet, kan det gi bedre forutsetninger for matproduksjon innenfor naturens tålegrenser.

Gjenvinning løser ikke alle miljøutfordringene i havbruket. Likevel kan det gjøre en viktig forskjell for både matforsyningen og det biologiske mangfoldet.

Regelverket må følge med

Teknologi er bare en del av løsningen. Dagens regelverk begrenser mulighetene til å bruke fiskeslam og gjenvunnede næringsstoffer i gjødsel og dyrefôr.

Vi må både hindre at næringsstoffene havner i havet og gjøre det mulig å bruke dem igjen. Derfor trenger vi europeiske regler som åpner for trygg gjenvinning av fosfor og nitrogen.

Krav til kvalitet og sikkerhet er avgjørende. Samtidig må det finnes en tydelig vei til godkjenning for gjenvunnede råvarer som oppfyller kravene. Uten forutsigbare rammer blir det vanskeligere å investere i oppsamling, behandling og produksjon av nye råvarer.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss har varslet at regjeringen arbeider for tydeligere regler som skal gjøre det lettere å utnytte fiskeslam. Dette arbeidet er viktig for å kunne ta ressursene i bruk.

Fra globale mål til praktiske løsninger

Den 19. - 30. oktober samles verdens land i Jerevan i Armenia til FNs naturtoppmøte COP17. I naturavtalen fra 2022 ble landene blant annet enige om å halvere tapet av næringsstoffer til miljøet innen 2030.

Den 25. oktober deltok vi i Ragn-Sells på et seminar i den nordiske paviljongen om hvordan gjenvinning av næringsstoffer fra fiskeoppdrett kan bidra til økt produksjon uten å forverre overgjødslingen.

Dette er en diskusjon som må omsettes i praktisk handling. Norge har en stor havbruksnæring og et godt utgangspunkt for å utvikle løsninger som også kan få betydning internasjonalt.

Vi trenger mer mat fra havet. Da må vi også ta ansvar for næringsstoffene som følger med produksjonen. Fiskeslammet kan bli en ressurs for biogass, landbruk og nytt fiskefôr dersom vi legger til rette for å samle det opp og bruke det igjen.