Billøpet

Hva skjer egentlig med Teslaen, Land Roveren eller Toyotaen ved veis ende?

Hvert år vrakes det drøyt 130.000 biler i Norge, men når disse møter sitt endelikt under slagkraften av et nådeløst blylodd, har reisen fra transportmiddel til nytt liv allerede startet.

For miljøet er den sirkulære gjenvinningen verdens viktigste billøp. Myndighetenes krav er at minst 95 prosent av kjøretøyet skal gjenvinnes. Norge ruller rolig inn på toppen av denne statistikken med en gjenvinningsgrad på 97,8 prosent. (Kilde: Autoretur, 2021) De få prosentene som ikke kan gjenvinnes, blir deponert.

Det er bilimportørene som har ansvaret for bilen i hele kjøretøyets levetid, også som avfall og gjenvinningen av det. I Norge, hvor vi har en av de eldste bilparkene i Europa, forvaltes dette av selskapet Autoretur AS. Den praktiske gjennomføringen er satt ut til tre hovedoperatører, deriblant Bilgjenvinning AS.

Hos Skedsmo Bilopphogging nord for Oslo miljøsaneres og vrakes over 5000 bilder hvert år. Her tapper Branislav Culibrik blant annet ut diesel, bensin, motorolje, bremse-, frost og spylevæske. Farlig og miljøskadelig avfall er også ressurser. Foto: Benjamin A. Ward

Hos Skedsmo Bilopphogging nord for Oslo miljøsaneres og vrakes over 5000 bilder hvert år. Her tapper Branislav Culibrik blant annet ut diesel, bensin, motorolje, bremse-, frost og spylevæske. Farlig og miljøskadelig avfall er også ressurser. Foto: Benjamin A. Ward

– Alle materialer som brukes på nytt sparer miljøet for uttak av jomfruelige materialer, sier Lars Fallmyr i Bilgjenvinning AS.

– Retursystemet for vrakbiler sørger for høy returgrad, sikrer forsvarlig håndtering av miljøgifter, minimerer avfallsmengden til deponier, og bidrar til økt gjenvinning, redusert energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser, legger han til.

Selskapet har Ragn-Sells på eiersiden og administrerer et nettverk av bilopphuggere og miljøsaneringsanlegg for vrakbiler, som Skedsmo Bilopphogging. Dette er et av landets største mottak for demontering og miljøsanering av biler – med avdelinger på Skedsmokorset, Auli og Kongsvinger – og håndterer årlig over 5000 vrakbiler.

Omsetningen i fjor rundet 40 millioner kroner.

Som et viktig ledd i satsningen på ombruk og sirkulær økonomi har Ragn-Sells nylig etablert selskapet Ragn-Sells Autopart AS, som på sikt vil samle alle Ragn-Sells eide bilmottak under ett.

Hvert år vrakes drøyt 130.000 biler i Norge. En bil består av minst 35 grunnstoffer, en mengde deler og materialer, og veier i snitt 1500 kilo. Det gir mange tonn med verdifulle ressurser som kommer til nytte igjen og sparer miljøet. Foto: Benjamin A. Ward

Hvert år vrakes drøyt 130.000 biler i Norge. En bil består av minst 35 grunnstoffer, en mengde deler og materialer, og veier i snitt 1500 kilo. Det gir mange tonn med verdifulle ressurser som kommer til nytte igjen og sparer miljøet. Foto: Benjamin A. Ward

Kjøretøyene går i hovedsak gjennom tre behandlingstrinn

1. Først skrus dekk og felger av, deretter saneres bilene ved at miljøskadelige komponenter som olje, drivstoff og andre væsker tappes ut, mens batteriet, oljefilter og katalysator fjernes.
2. Så tas ulike komponenter ut for ombruk eller materialgjenvinning.
3. Når bilen er strippet for deler som kan brukes på nytt, knuses den og kvernes i et fragmenteringsanlegg. De ulike metallene blir skilt ut, solgt videre og får nytt liv som sykehussenger, mobiltelefoner, binders, autovern og lyktestolper.

Bilen er overalt

En god del av Norge er bygget opp ved hjelp av metaller gjenvunnet fra vrakbiler. Rundt 20 prosent av Holmenkollen, nasjonalarenaen for hopp, er bygget med resirkulert armeringsstål fra biler. Det meste rundt oss kan inneholde materialer fra en bil. Et kumlokk, en kontorstol, autovern, togskinner, gateskilt og bestikk.

95 prosent av alle bilbatterier går til ombruk

Det meste sendes til Sverige. Det er et superprodukt fullt av dyre sjeldne jordmetaller som kobolt, litium og mangan. For bare et par år siden inneholdt batteriene fire ganger så mye sjeldne jordstoffer. Her bidrar gjenvinning positivt.

Foto: Benjamin A. Ward

Salg av brukte bildeler

Totalt har Skedsmo Bilopphogging og Ragn-Sells-systemet over 75.000 bildeler på lager til nye og gamle kjøretøy av alle merker og modeller. Bildelene omsettes på finndel.no, sbo.no og bruktbildeler. Det er 143 store og små bilopphuggere landet over som er tilknyttet Autoretur.

Foto: Benjamin A. Ward

Høy verdi

En katalysator trenger platinum, rhodium og palladium for å rense avgassene fra forbrenningsmotoren. Dette er grunnstoff av høy verdi. Skedsmo Bilopphogging selger dette til Sverige og Danmark og de brukes i ny elektronikk.

Foto: Benjamin A. Ward

Vrakpant

Den norske bilparken nærmer seg 3,5 millioner registrerte personbiler, hvorav snaut 500.000 er elektriske. Snittvekten er på 1500 kilo. Det gir minst 195.000 tonn avfall hvert år. Vrakpanten har eksistert siden 1978 og er nå 3000 kroner.

Foto: Benjamin A. Ward

Bildekk

Dekkene som kommer til Skedsmo, sendes videre til Nocas AS på Oppakermoen som skiller dekk og felg og stål fra aluminium. Metallene selges til smelteverk og blir 100 prosent gjenvunnet. Dekkene sendes til Ragn-Sells’ anlegg på Skjerkøya ved Stathelle. Der kvernes de til gummiklipp som selges videre. Den felles bransjeløsningen Norsk Dekkretur AS ivaretar forpliktelsene produsenter og importører er pålagt når det gjelder innsamling og gjenvinning av kasserte dekk.

Foto: Benjamin A. Ward

Farlig avfall

Miljøskadelige væsker som spylevæske, bremsevæske, bensin, diesel, motorolje og frostvæske blir tappet og går til ombruk og energigjenvinning. Det er minst 35 grunnstoffer i en bil. Karosseristål er renset, legert jern med litt karbon, silisium og kanskje titan. I tillegg finnes blant annet kobber, aluminium, magnesium og tungmetallet mangan. I bilen din er det også mer ukjente stoffer som dysprosium, yttrium og barium.

Foto: Benjamin A. Ward