Norsk fiskebæsj kan erstatte russisk gass og fosfor

– Sirkulære løsninger for oppdrettsavfall betyr lavere klimabelastning, mindre press på havmiljøet i fjordene og mer fisk, samtidig som Europa blir mindre avhengig av import av energi og næringsstoffer. Slik vil vi bidra til å dempe både klimakrisen og den globale matkrisen, sier Vidar Svenning Olsen, administrerende direktør i Ragn-Sells Norge.

I 2022 var eksportverdien av norsk fiskeoppdrett over 100 milliarder NOK (cirka 10 milliarder euro). Men denne suksessindustrien har en stor utfordring: Fiskeavføringen og avfallsfôret synker gjennom garnene og havner i havet. Dette slammet, spekket med næringsstoffer som fosfor og nitrogen, kan påvirke kystmiljøet negativt, samtidig som mulighetene for å utnytte de svært verdifulle næringsstoffene går tapt.

ARAL-initiativet, et forretningsnettverk der Ragn-Sells deltar, har potensiale til å løse begge problemene, og mange flere.

- Hvis vi mener alvor med å bygge et bærekraftig samfunn, må vi begynne å bruke materialene vi allerede har, om og om igjen. Dette gjelder spesielt for råvarer som stadig blir vanskeligere å få tak i, for eksempel fosfor. Fosfor benyttes både i landbruket og til avl av husdyr, sier Pär Larshans, direktør for bærekraft i Ragn-Sells Group.

Tar hånd om slammet

I første steg samles slammet i bunnen av nettet i stedet for å synke rett gjennom. Deretter blir slammet filtrert og transportert til anlegg som skiller ut mer vann. Her pågår et utviklingsarbeide med mål om å fange opp nitrogen på dette stadiet. Nitrogen er en annen verdifull komponent i gjødsel. Slammet benyttes deretter i produksjon av energirik biogass. Etter denne forbrenningen kan mer enn 90 prosent av fosforet i asken fra det brente slammet utvinnes, ved hjelp av teknologi som er utviklet av Ragn-Sells sitt eget innovasjonsselskap EasyMining.

Når fosforet deretter benyttes i nytt fiskefôr skapes en sirkulær kjede, hvor det også produseres store mengder energi i hver runde.

- Mengden fosfor som slippes ut i havet fra oppdrettsanlegg i Norge hvert år vil være nok til å forsyne hele det svenske jordbruket med fosforgjødsel. Vi ser frem til å rigge flere og flere anlegg med systemet vårt, og få slutt på denne sløsingen med verdifulle ressurser, fortsetter Svenning Olsen.

Saken fortsetter under bildet.

Slammet som samles opp under et oppdrettsanlegg filtreres og transporteres til et anlegg som skiller ut mer vann. Foto: Ragn-Sells Havbruk

EU må endre regelverket

Potensialet til denne teknologien er enormt. Mengden biogass som kan utvinnes fra slammet er beregnet til rundt 3 TWh årlig, tilsvarende strømbruken til 600000 husstander. Dersom de 11000 tonnene med fosfor som slippes ut i havet hvert år samles inn og benyttes til fôr, tilsvarer det en verdi på over en milliard kroner.

- Dessverre tillater ikke EU fôr med fosfor som kommer fra avfall, til tross for at kvaliteten er høyere enn det samme produktet som kommer fra gruver i Russland eller Marokko. Vi kan eksportere fosfor til land som USA og Canada, men EU må endre lovverket for å utnytte all fosfor som allerede er tilgjengelig i avfallet vårt, sier Pär Larshans.

EU er helt avhengig av å importere fosfor, først og fremst fra Russland og Marokko. Kina, en annen stor produsent, har innført eksportrestriksjoner for å beskytte sitt eget landbruk.

Siden forekomsten av fosfor er begrenset og den ikke kan erstattes, har fosfor lenge vært på EU sin liste over «Critical Raw Materials». Jakten på fossilt fosfor har også en massiv klimapåvirkning. Likevel blir nesten ikke noe av fosforen som benyttes i Europa gjenvunnet, og bruk av gjenvunnet fosfor i fôr eller økologisk landbruk er forbudt.

Påvirker matvareprisene

Den store økningen i matvareprisene det siste året er i stor grad forårsaket av mangel på gjødsel og høye energipriser. Ifølge en fersk studie fra University of Edinburgh har disse faktorene større innvirkning på mangelen på mat i verden enn nedgangen i korneksport fra Ukraina og Russland, som er forårsaket av den pågående krigen.

- Folk i rike land lider når kostnadene for mat spiraliserer, men for befolkningen som lever i fattigdom, er det en katastrofe. Europa har et stort ansvar for å dempe denne krisen ved å tilføre gjødsel til markedet, og det må komme fra bærekraftige kilder, forteller Vidar Svenning Olsen.

Havbruk-løsningen har potensiale til å dempe global sult ved å muliggjøre økt fiskeproduksjon uten økt klimapåvirkning eller lokal påvirkning på miljøet. Den innovative teknologien har allerede vekket interesse i andre land hvor akvakultur er en stor næring, som Canada, Chile og Storbritannia. Norge planlegger å doble produksjonen av fisk innen 2030, noe som krever teknologi som eliminerer negative konsekvenser.

Initiativet er basert på et nordisk samarbeid til fordel for alle involverte land. Mye av slambehandlingen foregår i Danmark, som er i forkant hva gjelder bioenergi. Gjenvinningen av fosfor er planlagt å finne sted i Sverige, hvor Ragn-Sells venter på miljøtillatelser for å kunne bygge sitt første anlegg av dette slag i Norden, plassert i Helsingborg.