Norsk toppoppdrett - død fisk og fiskeavføring viser seg å være en skattkiste full av fornybar energi.

Norsk toppoppdrett

Død fisk og fiskeavføring viser seg å være en skattkiste full av fornybar energi. Teknologien er norsk, enestående og kan bidra til å forvandle en miljøutfordring til et internasjonalt industrieventyr.

14. jan 2022

En times båttur nord for Bergen, mellom høye vestlandsfjell i Sørfjorden i Osterøy, kommer de 14 åpne sjømerdene til Lerøy Sjøtrolls stålanlegg til syne. Her bor drøyt 700.000 regnbueørret, i det som ved første øyekast ser ut som et helt ordinært oppdrettsanlegg.

Men under vannoverflaten skjuler det seg en verdensnyhet.

I bunnen av merdene jobber det en norskutviklet teknologi som både kan bidra til å løse en miljøutfordring, men også være starten på et grønt og globalt industrieventyr.

Avfall fra åpne, oppdrettsanlegg består hovedsakelig av fiskeavføring og spillfôr. Dette havner i sjøen og kan legge seg som et teppe over havmiljøet.

Rundt 90 prosent av alle havbrukslokaliteter har en sertifisert miljøtilstand som er god eller meget god, men enkelte steder hindrer lokale forhold fjorden i å få avfallet unna på en naturlig måte.

Det gir rom for nyskapende løsninger.

Revolusjonerende forretningsmuligheter

– Det du vil se der nede i merdene, på 35 meters dyp, åpner for revolusjonerende forretningsmuligheter. For havbruksnæringen, ikke minst internasjonalt, utgjør avfallet også en mulighet for miljøvennlig og lønnsom ressursutnyttelse, sier Dag Martin Børhaug, erkebergenser og daglig leder i Ragn-Sells Havbruk.

Norske fjorder, som Sørfjorden, har naturgitte fortrinn for fiskeoppdrett, men avfallsvolumet har noen steder stått i veien for veksten. Samtidig har myndighetene klare forventninger om at produksjonen skal dobles innen 2030, og femdobles innen 2050.

Daniel Flatøy, logistikksjef i Ragn-Sells Havbruk tar anlegget i nærmere øyesyn. Foto: Benjamin A. Ward

Daniel Flatøy, logistikksjef i Ragn-Sells Havbruk tar anlegget i nærmere øyesyn. Foto: Benjamin A. Ward

– Ta deg noen sekunder og fang inn idyllen rundt oss. Fiskeoppdrett må drives på en slik måte at den holder liv i fjordene. Dersom kapasiteten skal økes, må det løsninger på plass som minimerer de negative miljøkonsekvensene, sier Børhaug, med et sjarmerende engasjement.

Da kloke hoder i den lille havbruksbedriften Lift Up på Vestlandet hadde ynglet frem oppfinnelsen, et kombifilter i blå hardplast, så Børhaug og Ragn-Sells Havbruk mulighetene og fikk landet et samarbeid.

Gullfilteret

Tilbake i merdene utenfor Osterøy svømmer regnbueørretene rundt i det blågrønne saltvannet, ispedd ferskvann fra snøsmeltingen på fjellet. Elleve ganger i døgnet får de maten servert, og gjør sitt fornødne minst like ofte.

– Vanligvis synker restene av både mat og avføring, fiskeslammet, ned på sjøbunnen gjennom nettet i fiskemerdene. Her hos Lerøy i Sørfjorden har merdene tettsydd bunn, slik at slammet fanges i nettet og sorteres av filteret, forklarer Børhaug.

Avfallet utgjør en verdifull ressurs som blant annet inneholder mye av det viktige mineralet fosfor.

Ved hjelp av det nyutviklede kombifilteret kan disse ressursene utnyttes ved at det skiller død fisk og fiskeslam, som så pumpes opp i egne tanker og benyttes i produksjon av bioenergi, drivstoff, fiskeoljeprodukter og organisk gjødsel.

– Dette er det første anlegget i verden som tar oppfinnelsen i bruk. Systemet for oppsamling og fjerning av avfall fra fiskemerder minimerer innvirkningen rester av fôr og fiskeavføring har på havmiljøet, forteller Daniel Flatøy, logistikksjef i Ragn-Sells Havbruk, som utfører avfallshåndtering og maritime operasjoner for over 100 lokasjoner i Vestland og Rogaland.

Dag Martin Børhaug, daglig leder i Ragn-Sells Havbruk ser nye forretningsmuligheter. Foto: Benjamin A. Ward

Dag Martin Børhaug, daglig leder i Ragn-Sells Havbruk ser nye forretningsmuligheter. Foto: Benjamin A. Ward

Siden i fjor sommer er det hentet opp nær 3200 tonn fiskeslam i Sørfjorden, hvilket utgjør 70 prosent av det totale utslippet.

– Dette er et stort steg i retning av å utnytte etablerte oppdrettsanlegg på en mer bærekraftig måte. Vi planlegger en gradvis opptrapping, noe som vil stimulere til mer verdiskaping, sier Flatøy.

– Energipotensialet i bioslam fra norsk oppdrettsproduksjon tilsvarer faktisk det årlige energibruket til hele Bergen by.

Verdikjede av internasjonalt format

Det fullskala pilotprosjektet i Sørfjorden ble innledet sommeren 2020 og er et samarbeid mellom havbruksaktørene Lift Up, Ragn-Sells Havbruk, AquaPro og AMOF-Fjell, med støtte fra Innovasjon Norge.

– Prosjektet er en god begynnelse for å ta i bruk en ubenyttet ressurs og samtidig få bukt med en miljøutfordring. I det store bildet må vi i større grad gjenvinne og utnytte de ressursene som allerede finnes, sier Tore Alfheim, seniorrådgiver i Innovasjon Norge.

Han understreker at de gode resultatene kan bane vei for attraktive forretningsmuligheter internasjonalt.

Fakta

  • Et samarbeid mellom Lift Up, AquaPro, AMOF-Fjell og Ragn-Sells Havbruk
  • Pilotprosjekt med støtte fra Innovasjon Norge
  • Miljøteknologisk verdensnyhet for oppsamling og håndtering av fiskeslam og død fisk (ensilasje)
  • Bidrar til forbedret bærekraft innen havbruksnæringen
  • Gjenvinner fosfor, ammoniakk, metangass, oksygen, biokull og biobrensel fra avfallet
  • Finner de beste og mest effektive måtene å lage fornybar energi på
    Stort potensial for nye, internasjonale forretningsmuligheter

Relevante artikler