Nordstrand Steinbrudd

Nordstrand steinbrudd er et nedlagt steinbrudd fra 1960‑tallet. Området er preget av gjenværende teknisk infrastruktur som bruddkanter, sjakter, betong- og stålkonstruksjoner, bergrom og rester etter tidligere utskipningsanlegg. Området er ikke restaurert eller satt i stand og er derfor ikke egnet som turområde i dag. Våre planer er å istandsette området fra et gråareal til et grøntareal, med tryggere ferdsel og bedre tilgang til sjøen.

Siste nytt: Kommunen bekrefter behovet for sikring

Nesodden kommune deler vår vurdering av at det er behov for sikringstiltak ved Nordstrand steinbrudd og har gitt tillatelse til flere av de omsøkte tiltakene.

Samtidig mener vi at enkelte sentrale forhold knyttet til områdets historiske bruk, faktiske ferdsel og alternative stiforbindelser ikke er tilstrekkelig vurdert i faktagrunnlaget for vedtaket. Dette vil vi følge opp videre med kommunen, slik at saken blir vurdert på et korrekt og tilstrekkelig opplyst grunnlag.

Vi har et felles mål med kommunen og innbyggerne om å sikre god tilgang til kyststien og sjøen. Den alternative stiforbindelsen er i dag lite fremkommelig og synlig, men kan med enkle tiltak forbedres og etter vårt syn bli en god og trygg ferdselsløsning som ivaretar samme behov.

Sikkerhet i høysetet

For å ivareta sikkerheten for allmennheten har området historisk vært avstengt med port og gjerde på deler av eiendommen siden aktiv drift. Kombinasjonen av store bruddkanter, delvis skjulte sjakter, hull og gjenværende konstruksjoner gjør at området utgjør en sikkerhetsrisiko for liv og helse. Den inntil 25 meter høye bruddkanten har mye løs stein, og det er stor fare for steinsprang. Etterlatte konstruksjoner med store usikrede høyder innebærer også betydelig fallrisiko. Steinbruddet er derfor ikke tilrettelagt for ferdsel.

Over flere år har sikringen inn til området blitt svekket eller brutt opp, særlig ved port og gjerde oppe ved Kvistemyrveien. Dette har medført at enkelte naboer og brukere har brukt anleggsveien som snarvei til kyststien. At veien i perioder har vært brukt til ferdsel, gjør den likevel ikke til en trygg eller tilrettelagt ferdselsåre. Ifølge tidligere eiere og en nabo er porten forsøkt reparert og låsen byttet flere ganger gjennom årene. Nordstrand Steinbrudd har som grunneier ansvar for sikkerheten på eiendommen. Porten er derfor nå erstattet med mer robust sikring, og det er satt opp skilt.

Tilgang til sjø og kyststi

Kyststien følger sjøen, utenfor Nordstrand steinbrudd og binder industri- og næringsarealet ved Svestad brygge i sør sammen med Nordstrandveien i nord.

Stien er tilrettelagt for ferdsel til fots, men har enkelte partier på vår eiendom langs sjøen med bratte kanter og ulendt terreng. Ifølge naboer oppleves deler av kyststien som utrygg, særlig på grunn av fallrisiko og fare for skliskader. Dette kan forklare hvorfor enkelte har brukt anleggsveien gjennom steinbruddet som snarvei til sjøen, i stedet for å gå kyststien fra Nordstrandveien.

Etter vår vurdering bør kyststien sikres og utbedres slik at den oppleves som den naturlige og trygge ferdselsåren i området, fremfor at ferdsel ledes inn i et usikret område som ikke er tilrettelagt og utgjør en sikkerhetsrisiko.

Kart over Nordstrand Steinbrudd og nærliggende område. (Illustrasjon: Ragn-Sells)

Som kartet viser, finnes det en alternativ snarvei fra Kvistemyrveien til kyststien og sjøen utenom det nedlagte industriområdet. Denne stien har over tid blitt lite synlig, men enkle tiltak kan bidra til å gjøre den mer synlig og tilgjengelig. Det er derfor viktig at adkomst til sjøen ikke fremstilles som om ferdsel via anleggsveien gjennom steinbruddet er eneste mulige snarvei til kyststien. Saken handler ikke om å stenge et etablert turområde, men om nødvendig midlertidig sikring nå, mens det langsiktige målet er å restaurere området og legge til rette for tryggere tilgang til kyststien og sjøen.

Se større kart (PDF åpnes i ny fane)

Søknad om sikringstiltak

Nordstrand Steinbrudd er grunneier og ansvarlig for sikkerheten på området. Som grunneier har vi ansvar for å varsle allmennheten om sikkerhetsrisiko på eiendommen, blant annet gjennom skilting og sperrer der det er nødvendig for å hindre adgang til farlige områder.

Etter varsling fra nabo om brutte porter og steinsprang i brudd, ble det gjennomført en oppdatert risikovurdering som medførte behov for ytterligere sikringstiltak. Det er derfor søkt om dispensasjon for å få sette opp port nede mot sjøen, for å hindre utilsiktet ferdsel opp i bruddet, samt søkt om å få sette opp gjerder foran gruvehull og sjakter ulike steder på eiendommen.

Tiltakene er beskrevet i søknad og korrespondanse:

Se revidert søknad og relevant korrespondanse (30. april) Se brev med kommentar til høringsuttalelser angående dispensasjonssøknad (16. juni) Se brev om sikkerhetsrisiko og ferdsel gjennom tidligere steinbrudd (26. juni)

Etter dialog med Nesodden kommune har vi i tillegg søkt om vedlikehold og enkle oppgraderinger langs kyststien, for å gjøre denne tryggere og mer tilgjengelig enn i dag. Slike tiltak kan bidra til at kyststien oppleves som den naturlige og trygge ferdselsåren i området.

Dagens gjerde og port er ment som midlertidige sikringstiltak. Den langsiktige intensjonen er å restaurere området og legge til rette for trygg ferdsel. Vi ønsker å gjenfylle steinbruddet og reetablere terreng med dammer, turområder og grøntareal. Dette krever omregulering og må behandles gjennom en ordinær planprosess. Se mer i avsnittet Vår idé og prosjekt.

Det er derfor viktig å skille mellom midlertidige sikringstiltak i dagens situasjon og de langsiktige ambisjonene for området. Sikringstiltakene skal ivareta sikkerheten nå, mens restaureringsprosjektet handler om hvordan området kan utvikles på sikt.

Vår ide og prosjekt

Målet med prosjektet er å restaurere og sikre det nedlagte industriarealet og tilbakeføre det til et grønnere, tryggere og mer tilgjengelig område. Ambisjonen er å skape noe bedre: tryggere ferdsel, bedre tilgang til sjøen og et grøntareal som kan bli mer verdifullt for allmennheten enn området noen gang har vært.

Prosjektet innebærer ikke inngrep i omkringliggende naturområder, men en tilbakeføring av et eksisterende gråareal til grøntareal. Kvistemyrdammen dyrefredningsområdeer utenfor planområdet og skal ikke påvirkes av prosjektet.

Gjennom opprydding, sikring og terrengforming kan området få bedre arealkvalitet, tryggere ferdsel og bedre tilgjengelighet enn i dag, både til sjøen og til skogen for øvrig.

Prosjektet er i idéfasen, og både utredninger og løsninger ønskes utviklet i samarbeid med kommunen og lokalbefolkningen. Innspill og ønsker vil kunne påvirke de endelige løsningene. Foreløpig er gjennomføringstiden anslått til 8–12 år før området er ferdig restaurert. Det kan likevel være mulig å etablere rekreasjonstilbud øverst langs fylkesveien allerede i en tidlig fase, dersom dette er av interesse for lokalbefolkningen.

Restaureringen forutsetter et finansieringsgrunnlag. Det planlegges derfor en tidsavgrenset prosjektperiode med uttak av høykvalitetsstein og tilbakefylling med overskuddsmasser, som muliggjør prosjektet som helhet.

Et sentralt premiss er å begrense påvirkningen på omgivelsene. Aktiviteten er planlagt innenfor eksisterende bruddområde og videreføres nedover i terrenget, fremfor å utvide arealbruken. Dette bidrar til å redusere støy, støv, innsyn og visuell påvirkning.

Tilleggsnotat til planinitiativ (PDF åpnes i ny fane) Prosjektplakat med beskrivelse (PDF åpnes i ny fane)

Planprosess og medvirkning

Prosjektet er i en tidlig fase, og det er sendt inn et planinitiativ til kommunen. Dette er det første steget i en reguleringsprosess og danner grunnlag for dialog om hvorvidt prosjektet skal utredes videre.

På dette stadiet handler saken ikke om å ta stilling til et ferdig prosjekt, men om kommunen ønsker å åpne for videre planarbeid eller avvente neste rullering av kommuneplanen.

Dersom kommunen åpner for videre planarbeid, vil prosjektet behandles gjennom en ordinær planprosess etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer faglige utredninger, medvirkning, høringer og politisk behandling.

Medvirkning er en viktig del av prosessen. Naboer, grunneiere, interesseorganisasjoner, lokalmiljøet og andre berørte parter vil få mulighet til å komme med innspill underveis.

Prosjektet er foreløpig ikke detaljprosjektert. Endelig utforming og løsninger vil bli vurdert gjennom videre planarbeid og faglige utredninger. Dette omfatter blant annet spørsmål knyttet til terrengforming, massedisponering, transport, miljø, sikkerhet, tilgjengelighet og områdets fremtidige bruk.

Målet er at eventuelle beslutninger skal bygge på et best mulig kunnskapsgrunnlag med åpenhet, medvirkning og faglige vurderinger som grunnlag.